Innkallingstrening

Jeg nevnte såvidt innkallingstrening i forrige innlegg. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele noen av tankene mine rundt den øvelsen med dere.

Jeg har trent mye på det jeg kaller for «super-innkalling». Jeg skiller mellom super-innkalling og hverdags-innkalling. Hverdags-innkallingen er dette: «kom hit da, Ebbie», «hit», «her», «nå må dere komme» osv.

Når vi trener hverdags-innkalling, får hundene kanskje en godbit/kos/ros noen ganger når de kommer, andre ganger ikke. Det sier seg selv at det ikke blir en veldig sterk innkalling. «Får jeg en belønning når jeg kommer, eller gjør jeg det ikke. Lønner det seg for meg å komme til papsen, eller skal jeg springe og jage nabokatta». Da er vel valget veldig enkelt å ta. Hunden springer etter katta, for den forventer ikke å få en belønning inne hos deg.

SUPER-INNKALLING.

Jeg trener inn super-innkallingen på en helt spesiell måte, som fungerer veldig fint for meg og hundene mine. Denne fremgangsmåten benytter jeg meg av når jeg holder kurs og privattimer, også.

Tanken er at når hundene hører denne spesielle innkallings-lyden, skal de omtrent «snu i lufta» og komme i full fres inn til meg. Hundene skal ha en kjempestor forventning og stor motivasjon til meg og belønningen som de vet at de alltid får inne hos meg. Jeg skal ha en mye større verdi for hundene, enn alle andre fristelser rundt meg. Lyden blir trent inn og skal være omtrent automatisert, og «sitte» når en virkelig trenger det.

Dette er noen av leikene mine hunder er glade i å bli belønnet med + godbiter, selvsagt. Finn den typen belønning som din hund virkelig elsker, og bruk den belønningen kun når dere trener super-innkalling. Da kommer du langt i øvelsen. Husk bare at verdien på belønningen kan variere over tid, og at du derfor må bytte belønning innimellom.

P1020588

Pia er glad i å leike med meg.

P1020594

Det likte Ebbie også veldig godt.

P1020559

Fanterampen likte å leike med fuglen sin. Den la jeg veldig ofte i sporslutt, når vi trente spor.

P1020500

Jeg har brukt super-innkallingen flere ganger. Jeg blir like glad for at den fungerer hver gang jeg bruker den. En av gangene jeg brukte den, var da jeg gikk tur med Pia og Ebbie i Ljøtelende på seinhøsten i fjor.

Vi gikk ned mot Tunhovdfjorden og plutselig begynte Pia å «jakte». Hun sprang med bust på nakken, hoppet og spratt hit og dit og jeg skjønte med en gang at her var det et eller flere dyr. Eller så hadde det vært noen dyr der like før vi kom. Jeg kikket meg rundt, men jeg så kun ekornspor og harespor i nysnøen. Jeg kunne ikke se noen dyr og tenkte at vi skulle gå litt til før vi snudde. 

Pia og Ebbie sprang rundt i full fart fortsatt og jeg begynte å bli litt engstelig for hvilket dyr som hadde vært der. Da jeg kom opp på en liten bakketopp, så jeg dem. Reinsdyr, en kjempestor flokk! De sto helt stille foran meg, omtrent som en vegg. De sto med ansiktene mot meg og jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. Pia og Ebbie sto mellom meg og flokken, på ganske lang avstand fra meg. Jeg bråsnudde, ropte ut super-innkallingslyden min to-tre ganger og tok beina fatt. Jeg sprang alt det jeg var god for. Da jeg snudde meg for å se hvordan det gikk med Pia og Ebbie, kom de i full fres mot meg og stoppet ikke før de sto helt nærme meg. Super-innkallingen handler bla. om at hundene skal komme helt inn til meg og ikke stoppe på noen meters avstand fra meg.

Jeg hadde ikke med meg noen belønning til dem (antageligvis første gang i historien), men jeg kastet vottene rundt meg og så lekte vi heftig med dem,  – lenge.

Jeg hørte ingen hover og dundrende bein, derfor regnet jeg med at flokken fortsatt sto stille. Vi gikk i motsatt retning en times tid og heldigvis møtte vi ikke på flere reinsdyr på turen.

En annen gang jeg brukte super-innkallingen min, var da vi gikk i samme området og det plutselig dukket opp noen mennesker bak oss. Det var i fjor vår, mens Fant også levde. Det er ytterst sjelden at jeg møter noen mennesker i Ljøtelende, faktisk. Pia og Ebbie var i fullt sprang mot dem, men brå-snudde og kom helt inn til meg da jeg brukte super-innkallingslyden. Fant klarte jeg å få stoppet før han fikk sprunget avgårde. Denne gangen hadde jeg med meg godbiter (tørka lever) og gjett om jeg var raus med å gi hundene disse godbitene. Vi fant også en pinne som vi leika med. Etter belønningen hadde hundene helt glemt menneskene som nå hadde gått forbi oss, fordi fokuset var på belønningen og meg.

DERFOR: tren super- innkalling så ofte som du kan. Hvis du ikke har gjort det, kan du heller ikke bli irritert på hunden din hvis den ikke kommer når du roper. Så enkelt er det egentlig!

NOEN ENKLE RÅD VEDR. INNKALLINGSTRENINGEN.

  • Lag deg en kjempefin innkallings-lyd, en som er lett for deg å bruke og som kan høres på lang avstand. Ikke bruk kommandoene som du benytter deg av på hverdags-innkallingen. Hold de kommandoene fra hverandre.
  • Vær konsekvent og belønn HVER GANG du trener super-innkalling.
  • Finn verdens beste belønning og ikke bruk denne i andre situasjoner. Belønningen skal være et «knapphetsgode» og må derfor ikke ligge fremme til fri benyttelse. Bytt belønning etter en tid, slik at det blir variasjon i belønningene.
  • Tren i situasjoner som du vet dere kommer opp i. Bruk langline for å ha kontroll på hunden din.
  • Tren på forskjellige plasser. Det er viktig.
  • Legg opp treningen slik at hunden har mulighet for å lykkes.
  • Øk vanskelighetsgraden på treningen litt etter litt. Husk at mestring gir selvtillit for hunden (og deg).
  • Når du trener og hunden ikke kommer på innkalling nr 3, må du gjøre det lettere for hunden. Tren mere på dette stadiet, før du øker vanskelighetsgraden på treningen. Ta på langline slik at du får kontroll.
  • Bruk god tid når du belønner (ikke bare gi en godbit, det holder ikke).
  • Ikke bruk sint stemme eller vær negativ når du trener innkalling. Innkalling skal bare gi gode følelser hos hunden din og motivere den til å komme helt inn til deg.
  • Hvis hunden kommer sakte mot deg, kan den ha reagert på din litt negative stemme. Den prøver derfor å dempe deg ved å gå sakte. Dette gjør hundene i en slik situasjon. Hunden er derfor ikke ulydig, og skal for guds skyld ikke bli «tatt» eller annet (f.eks. et sint kropp-språk fra deg), når den kommer inn til deg. Du har antageligvis trent for lite i situasjonen, hvis du føler at du må bli morsk fordi hunden din ikke kommer. Den viser ikke «fingeren» til deg, eller prøver å være sjef eller å klatre på rangstigen (jeg er ikke glad i det som står i den setningen, for en hund gjør ikke det). Tren mere!
  • Ikke «bruk opp» super-innkallingslyden din. Det gjør du når du ikke alltid belønner hunden etter at du har ropt på den. Hunden mister da forventningen og gleden den føler når den kommer helt inn til deg. Bruk heller hverdags-innkallingen i slike situasjoner.
  • Jobb ofte med super-innkallingen og slutt ALDRI ALDRI å belønne den!!

Jeg kunne ha skrevet mye mere, både om teori og praktisk innkallings-trening. Det får jeg heller spare til et innkallingskurs.

TREN INNKALLING, LEK SAMMEN OG HA DET MORSOMT UNDERVEIS.

Litt nytt fra meg

Det har vært vanskelige tider med hensyn til kurs i høst. Jeg har hatt et brudd og leddbåndsproblemer i foteblad/ankel og jeg har hatt «hyttekontor» pga. covid-19. Jeg er litt utsatt hvis jeg blir smittet og jeg er derfor så lite som mulig hjemme i Bærum. For øyeblikket er Bærum «rødt», som mange andre steder i Norge.

Jeg måtte til min store sorg la Ebbie få slippe i mai mnd., Hun var mett av dage og hadde en kropp som begynte å bli veldig skrøpelig.

Jeg velger å tro at hun er sammen med Fanterampen min nå, som døde forrige sommer. Å miste de to bestevennene mine, har vært tungt og vanskelig. Livet går allikevel videre og tanken på at jeg har fått vært sammen med dem i så mange år, gjør meg glad.

Alle som har mistet en av sine fir-beinte, vet at det tar tid å bearbeide sorgen og å komme seg videre. Heldigvis har jeg Pia, + ungenes hunder, cockeren Birk på 14 mnd. og staffen Mia på 2,5 år, å være sammen med også.

I og med at jeg ikke har holdt kurs i høst, har jeg hatt endel privattimer. Dette er veldig fine og nyttige timer, hvor jeg møter veldig mange flotte hundeeiere og hunder. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle sette opp et online-kurs (bla. i innkalling), men så langt er jeg ikke kommet. Kanskje gjør jeg det litt seinere.

Bare så det er sagt, å trene innkalling er skikkelig morsomt og selvsagt utrolig nyttig for hunden din å kunne.

Her inne vil jeg etterhvert skrive litt om tips til trening og annet som opptar meg vedr. hund og atferd.

Ikke glem at alle hunder ønsker å bruke hodene sine, unge som gamle. Det gjør dem glade og fornøyde og det smitter over på oss. Gå spor og tren søk, tren triks (for samarbeid, kontakt og for å bruke flere av kroppens muskler), tren lydighet (både hverdagslydighet og LP) + alt annet som gjør dere glade.

Mvh. Hilde.

Høstens planer

Jeg setter ikke opp noen kurs på Låplassen i sommer og jeg er i «tenkeboksen» om jeg skal sette opp kurs i høst.

Piamor koser seg på tur.

Hvis jeg setter opp et kurs i høst, vil det bli et kurs som jeg kaller for «kontroll på hund». Jeg vil gå gjennom øvelser som gjør at du lettere får kontakt med hunden din og at den blir lettere å kontrollere i utfordrende situasjoner. Kurset er for hunder som har trent litt fra før (som f.eks. kan sitt/dekk sånn nogenlunde), fra unghunder og opp til seniorhunder Det vil bli teori å lese mellom kursveldene og du må ha tid til å legge ned praktisk trening mellom kurskveldene. Ellers blir det ingen fremgang å spore. Kurset vil ikke gå hver uke. Liten gruppe, 4 deltagere – 6 deltagere.

Jeg kommer til å bestemme meg for om jeg kommer til å sette opp dette kurset, i løpet av juli mnd.

Hvis du ønsker mere info om øvelser osv. om kurset, eller om du vil sette deg på en deltagerliste, kan du sende meg en mail til hallingdalhundeskole@gmail.com.

NB: JEG TAR IKKE PÅ MEG PRIVATTIMER ELLER VEILEDNING I SOMMER, PGA. ANDRE PLANER.

Ta vare på deg selv og dine i denne tida, og følg myndighetenes råd.

Det er deilig med sommer ❤

RIKTIG GOD SOMMER, FRA HILDE.

Privattimer/atferdskonsultasjoner.

JEG TAR DESSVERRE IKKE PÅ MEG PRIVATTIMER FOR ØYEBLIKKET.

Korona

Helsedirektoratet påla 12. mars klokken 14.00 at alle kultur og idretts-arrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs er forbudt. Dette betyr at alle Norsk Kennel Klubs aktiviteter, uavhengig av antall deltakere, nå innstilles inntil videre.


Men: jeg tar på meg rådgivning på mail, video og tlf. Det har jeg gjort et halvt års tid nå, og det fungerer veldig bra. Hvis du ønsker en privattime for øyeblikket, kan du lese mer om hvordan vi gjør dette, HER.


Jeg håper at vi kommer oss greit gjennom denne situasjonen som vi nå er i og at vi kan komme tilbake til vår vanlige hverdag igjen, så fort det lar seg gjøre.

Ta vare på hverandre og ikke utsett deg selv eller andre for smitte. Følg de rådene som vi får fra myndighetene og hold deg i ro i din egen kommune.

Mvh. Hilde.

To shaping økter

Jeg trener mye shaping med hundene mine. Dvs. at de jobber frivillig med tilnærming til ferdig øvelse. De skal tenke selv og finne ut hva de får belønning for. Når de skjønner at de kan styre treningen selv, blir de flinke til å repetere den atferden som de fikk belønning for. Jeg hjelper dem selvsagt hvis det er nødvendig, jeg ønsker ikke hunder som blir forvirra eller som gir opp, men det er ikke så ofte at jeg trenger det. Hvis jeg må det, forventer jeg antageligvis for mye av dem, og at kriteriene som jeg har satt for treningen, er for høye.

Før trening lager jeg meg en kriterieplan, slik at jeg vet hvilken bevegelse eller atferd som jeg vil fange og belønne aller først. Jeg finner også ut hvor belønningen skal komme, for å få best mulig utbytte av treningen.

Her er 1. økt på å gå frivillig inn i buret sitt. Jeg belønner for all interesse for buret, bare å kikke på eller å gå mot buret. Belønningen kommer inne i buret, for å fortelle Birk at det lønner seg å gå inn dit. Når han hopper, snur jeg meg litt rundt. Jeg bruker ikke NEI eller noe annet, for jeg er veldig glad for at han er så ivrig og glad i å trene. Jeg ønsker ikke å drepe iveren og gleden hans og gjør minst mulig ut av hoppingen.

Jeg har også trent ei økt med smeller i dag. Det er hans aller første trening i hundesporten. Her gjelder det samme. Jeg har laget meg en liste over de første kriteriene som vi skal jobbe etter. Han skal vise interesse for/nærme seg plastposen med en te-pose i (som er smelleren) og får belønning for det. Han skjønner ikke så mye av dette enda, men det vil han gjøre med mere trening og når vi går over til å trene med en boks. Da skal boksen ha samme te-pose inni, som den han har lukta på i plastposen.

Du vil sikkert se at jeg klikker et par ganger feil, men det er faktisk lov. Når han tar kontakt med meg, ser jeg ikke på han, men jeg ser der jeg vil at han skal fokusere. Jeg belønner heller ikke høyt oppe når han hopper opp etter klikket, men får han ned på gulvet og belønner der. Han er en kjempemorsomt hund å trene.

Når øktene er ferdige, tenker jeg gjennom hvordan treningen gikk og så lager jeg meg en ny kriterieplan for neste økt. Det gjør jeg for at jeg skal få vellykkede treningsøkter og for at treningen skal gå fremover.

Passeringstrening med Birk.

Når det dukker opp atferder hos hunden som vi ikke liker så godt, er det viktig å starte treningen så fort som mulig. Målet er å fjerne den negative atferden og å hjelpe hunden /lære hunden hvordan den skal oppføre seg i situasjonen. Jeg jobber med belønning og lek og trener inn en alternativ atferd. Denne atferden blir da uforenelig med den negative atferden, den som jeg ikke vil at hunden min skal utføre.

Birk er hos Martine m. familie nå og jeg fikk en tlf. fra henne her om kvelden: «mamma, Birk har begynt å bjeffe når vi møter andre hunder og folk på tur. Hva skal jeg gjøre med det? Han vil ikke ta frolic som belønning lenger, heller»

Birk er nå blitt 5,5 mnd. gammel, en fin og god gutt.

En belønning skal ha stor verdi for en hund. Dvs. at hunden skal like belønningen som den får så godt, at den er villig til å jobbe for den. Når frolic ikke er bra nok, må vi finne en mye bedre belønning. Jo vanskeligere trening, jo bedre godbiter. Martine fikk beskjed om å ta med seg kyllingbiter, pølsebiter, ost eller noe annet som Birk liker, neste gang de skulle ut på tur. I tillegg fortalte jeg henne at hun kunne ta med seg ei leike ut og leike med Birk når han møtte triggerne som han bjeffet på. Jeg legger alltid ned mye jobb i å få en hund til å bli glad i leik, for det har jeg så mye igjen for i treningen seinere.

Målet er at Birk skal få en skikkelig godfølelse i kroppen når han ser triggerne og at det skal skje noe veldig fint sammen med Martine. Han skal snu fokuset bort fra det som trigger han, mot Martine. De to skal gjøre noe morsomt sammen, eller så kommer det mange godbiter. Ikke bare en altså, men mange og i raskt tempo. Belønner vi sjelden, vil hunden miste fokuset på oss og se tilbake på det som trigger den. Dette er i starten av treningen. Seinere, når treningen gir resultat, belønner vi sjeldnere og vi kan tilslutt bare rose hunden. Men, skal atferden opprettholdes over tid, må vi inn og belønne riktig atferd innimellom. Jeg har alltid med meg belønning på tur, for det er så mye fint som hundene gjør som jeg ønsker å belønne. F.eks. at de tar kontakt med meg, at de kommer når jeg roper, at de går fint og stille forbi mange skoleunger og annet.

Jeg trener ikke med negative metoder når jeg trener på passering. Jeg tramper ikke i bakken, drar/rykker ikke i båndet, legger han ikke i bakken osv. Hvilke følelse tror dere dukker opp i Birk sin vesle kropp den tiende gangen han ser en trigger, og jeg har brukt disse negative metodene hver gang? Gir det Birk en godfølelse i kroppen eller tenker han at det kommer til å skje noe ubehagelig. Dette er slik jeg trener, så får andre gjøre det på den måten som fungerer best for dem.

Dagen etter var Martine ute og gikk med Mathias i barnevogna og Birk i bånd. I barnevogna hang yndlingsleika til Birk. Martine hadde ikke fått handla noe som hun kunne bruke som godbiter og da ble det leika som skulle få fokuset bort fra triggerne. Det er viktig å starte med en gang Birk oppfatter at det kommer noen mot han og ikke vente til han har kommet opp i stress og inn i den negative atferden. Martine ringte meg og fortalte at Birk hadde lekt og kost seg hver gang de hadde møtt noen, både hunder og folk, og at han ikke hadde bjeffa en eneste gang. Juhuuuuu….. hurraaaa 🙂 Flinke Martine og Birk ❤

Det er ikke alltid at det går så enkelt for seg. Med Fant trente jeg i tre år, før vi fikk fremgang. Han tok heller ikke belønning når vi trente ute, før den tid. Da ble det masse ros når han greide å oppføre seg litt fint, for det var den eneste måten jeg kunne fortelle han hva som var riktig atferd. Noen hunder trenger å trene på lang avstand til triggerne, før de kan nærme seg og greie å gå fint forbi. Det kan ta lang tid, men guri malla så morsomt det er når en ser at treningen hjelper. For det gjør den nemlig.

Mine hunder får som oftest ikke hilse på andre når de går i bånd. Hvis de en sjelden gang skal hilse, må de vente på mitt fri-signal. Alle «goder» skal komme fra meg. Det er heller ikke lov til å dra seg bort til andre hunder. Da er det lett for at problemer med hunde-passeringer dukker opp, og det vil jeg jo unngå.

Det er alltid viktig å starte tidlig med denne type trening, slik at atferden ikke får satt seg skikkelig. Lag en plan for hvordan du har tenkt å trene, slik at du vet hvordan du skal gjøre det når triggerne dukker opp. Spar de beste godbitene til denne type trening og ikke vær flau for å trene når andre ser på. Start på det kriterie (gjør det så enkelt) at hunden lykkes før du gjør det litt vanskeligere for hunden. Blir det for vanskelig, får du ingenting å belønne og hunden (og du) kan bli frustrert og stressa. Det vil vi ikke ha inn i treningen.