Vedr. privattimer, rådgiving på mail.

I denne tida som vi er i nå, med mye smitte i samfunnet, holder jeg dessverre ikke privattimer. Jeg ser an hvordan det blir fremover, før jeg igjen åpner opp for timer.

Jeg får mange spørsmål om atferd og trening på mail. Til nå har jeg svart uten å ta betalt for dette. Jeg bruker mye tid på å svare (noe jeg gjør med glede), men jeg ser at flere av mine «kollegaer» tar seg litt betalt. Jeg kommer derfor til å ta kr. 200,00 for rådgiving på mail fra 01.12.20.

Slik foregår det:

Først vippser du kr. 200,00 til 2351.21.09918 (Nesbyen Hundeskole). Deretter sender du en mail, med denne informasjonen:

  • Skriv hvem du er og hvor du bor
  • Ditt mobilnummer
  • Navn, alder, rase og kjønn på hund
  • er hunden kastrert/sterilisert og hvorfor?
  • Når var siste gang hunden var til kontroll hos veterinær?
  • Jeg vil også at du skriver litt enkelt om hverdagen til hunden din. Turer, lek, trening, soving osv.
  • Er hunden din en omplasseringshund og hvorfor ble den eventuelt omplassert?
  • Har hunden deltatt på kurs tidligere?

Til slutt skriver du hva du trenger hjelp til og hva du lurer på. Du sender mailen til hallingdalhundeskole@gmail.com. I emnefeltet skriver du «Rådgivning».

Du vil få svar fra 2 – 4 dager etter at du har sendt mailen din til meg. I helgene tar jeg meg fri 🙂


Hvis du har lyst til å lese to gode hundebøker, kan jeg anbefale disse to. De er skrevet av Arne Aarrestad og Siri Linnerud.

Stol-leken. Et lite kinderegg.

Stol-leken er som et kinderegg. Den kan brukes til mange øvelser og hundene får brukt både hode og kropp. Hvis du ikke har en stol tilgjengelig, kan du bruke ei buske, en ryggsekk, en agility-pinne osv. Dette kan trenes både på tur og hjemme, og det er kjempefin mental trening/aktivisering for hunden din.

Jeg laget en plan for treningen før jeg startet. Det er alltid lurt å ha en plan over hva du skal trene på, slik at treningen blir effektiv og vellykket.

Planen min så omtrent slik ut:

BELØNNINGS – og  TRENINGSRUTINER:

  • Belønne med godbiter ca 5 repetisjoner, deretter skikkelig lek etter den 6. rep. Ei lita pause på ca 30 sekunder, før vi startet på nytt.
  • Slutte å trene når det går som best og Pia var på topp i engasjement. Ikke trene så lenge at hun gikk lei, og gledet seg til at vi skulle ha pause.

Jeg hadde nok godbiter i hånda (hundene mine er nå vandt til at jeg har dem der, uten at de blir «opphengt» i godbithånda) til ca 5. repetisjoner og jeg hadde leika i treningsvesten min. Belønningene var altså lett tilgjengelige. Det er viktig!

ØVELSE/MÅL:

Sende Pia rundt en stol fra ca 10 meter, for deretter å legge inn noen forskjellige øvelser når hun var på vei inn til meg igjen. Øvelsene som jeg hadde planlagt var innkalling, stå og snurr.

IMG_0779

Jeg sto med kroppen ca en halv meter fra stolen, med Pia på venstre side av meg, mens jeg holdt henne i halsbåndet. Hunden skal ikke sitte, men stå. Jeg «peppet» Pia litt først (se der, hva er det… osv) før jeg slapp henne. Pia sprang fremover og startet å runde stolen fra venstre side. Jeg hadde godbitene i høgre hånd, og belønnet henne ved å «dra» henne rundt stolen på høgre side.

Jeg repeterte dette noen ganger. Når jeg så at Pia skjønte oppgava, rygget jeg en halv meter fra stolen etter hver gang jeg belønnet henne. Da ble avstanden til stolen lengre, for hver ny repetisjon. Tilslutt kunne jeg sende henne ut fra ca 10 meter.

Å SETTE KOMMANDO PÅ ØVELSEN:

Nå først la jeg kommando på øvelsen. Det kunne jeg gjøre, fordi jeg var helt, helt sikker på at Pia kom til å springe rundt stolen og inn til meg. Jeg sa «rundt» like etter at jeg slapp henne noen ganger, når hun var i bevegelse. Etter noen repetisjoner med dette, sa jeg kommandoen før jeg slapp henne. Kommando satt jeg altså først på når jeg visste at Pia kunne øvelsen.

Nå kunne jeg sende Pia ut ca 10 meter fra stolen. Første øvelse jeg ville jobbe med, var innkalling. Jeg sendte Pia ut og rundt stolen. Når hun var på vei inn til meg igjen, ga jeg jeg henne mitt innkallings-signal, sprang bakover noen meter og belønnet med lek når hun tok meg igjen. Dette gjentok jeg noen ganger. Husk bare på at du belønner skikkelig godt, for det er et av de viktigste kriteriene for å få en supergod innkalling. Dette er en skikkelig morsom øvelse!

Neste øvelse var «stå» på avstand. Etter at Pia hadde rundet stolen, kommanderte jeg «stå», både med ord og med håndtegn, Jeg gikk samtidig et skritt mot henne, for å hjelpe henne litt med å stoppe momentant. Nå er Pia flink til å stoppe/stå på kommando, men dette var i en helt ny setting for henne. Pia sto noen sekunder før hun fikk sitt «fri-signal» (å trene inn et fri-signal til hunden, er forresten kjempeviktig) og belønningen fikk hun inne hos meg. Dette ble også gjentatt noen ganger, og for hver repetisjon måtte hun stå litt lengre før fri-signalet kom.

Siste øvelse var «snurr» på avstand. Dette var også en kjent øvelse for Pia. Jeg sendte Pia rundt stolen, kommanderte «snurr» både med kommando og med håndtegn når Pia var noen meter fra meg og belønnet henne inne hos meg.

Hvis Pia hadde feilet mere enn to ganger etter hverandre, ville jeg senket kriteriene for belønningen. Jeg ville altså gjort det lettere for henne, slik at vi fikk fremgang i øvelsene.

Det neste kriterie som jeg har planlagt på disse øvelsene, er å legge til forstyrrelser. Da kan jeg f.eks. kommandere «stå» når Pia har rundet stolen, gå en runde rundt henne, deretter rygge ca 5 meter, før hun får sitt fri-signal og belønning inne hos meg. Jeg kan gjøre det samme med  f.eks. «sitt» og «dekk» også.

Det som Pia hadde på reportoaret sitt før vi trente på stol-leken, var:

  • Et fri-signal
  • Innkalling
  • Snurr
  • Stå

Hvis hun ikke hadde hatt disse øvelsene inne fra før, ville jeg ha trent på dem først. Ellers hadde det vært vanskelig å lykkes med treningen. Jeg kunne også risikert og fått inn en del frustrasjon i treningen (både for Pia og meg), jeg hadde ikke fått noe å belønne og Pia hadde blitt skikkelig lei. Det sier seg selv, at det ikke er effektiv trening.

Hilde.

Innkallingstrening

Jeg nevnte såvidt innkallingstrening i forrige innlegg. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele noen av tankene mine rundt den øvelsen med dere.

Jeg har trent mye på det jeg kaller for «super-innkalling». Jeg skiller mellom super-innkalling og hverdags-innkalling. Hverdags-innkallingen er dette: «kom hit da, Ebbie», «hit», «her», «nå må dere komme» osv.

Når vi trener hverdags-innkalling, får hundene kanskje en godbit/kos/ros noen ganger når de kommer, andre ganger ikke. Det sier seg selv at det ikke blir en veldig sterk innkalling. «Får jeg en belønning når jeg kommer, eller gjør jeg det ikke. Lønner det seg for meg å komme til papsen, eller skal jeg springe og jage nabokatta». Da er vel valget veldig enkelt å ta. Hunden springer etter katta, for den forventer ikke å få en belønning inne hos deg.

SUPER-INNKALLING.

Jeg trener inn super-innkallingen på en helt spesiell måte, som fungerer veldig fint for meg og hundene mine. Denne fremgangsmåten benytter jeg meg av når jeg holder kurs og privattimer, også.

Tanken er at når hundene hører denne spesielle innkallings-lyden, skal de omtrent «snu i lufta» og komme i full fres inn til meg. Hundene skal ha en kjempestor forventning og stor motivasjon til meg og belønningen som de vet at de alltid får inne hos meg. Jeg skal ha en mye større verdi for hundene, enn alle andre fristelser rundt meg. Lyden blir trent inn og skal være omtrent automatisert, og «sitte» når en virkelig trenger det.

Dette er noen av leikene mine hunder er glade i å bli belønnet med + godbiter, selvsagt. Finn den typen belønning som din hund virkelig elsker, og bruk den belønningen kun når dere trener super-innkalling. Da kommer du langt i øvelsen. Husk bare at verdien på belønningen kan variere over tid, og at du derfor må bytte belønning innimellom.

P1020588

Pia er glad i å leike med meg.

P1020594

Det likte Ebbie også veldig godt.

P1020559

Fanterampen likte å leike med fuglen sin. Den la jeg veldig ofte i sporslutt, når vi trente spor.

P1020500

Jeg har brukt super-innkallingen flere ganger. Jeg blir like glad for at den fungerer hver gang jeg bruker den. En av gangene jeg brukte den, var da jeg gikk tur med Pia og Ebbie i Ljøtelende på seinhøsten i fjor.

Vi gikk ned mot Tunhovdfjorden og plutselig begynte Pia å «jakte». Hun sprang med bust på nakken, hoppet og spratt hit og dit og jeg skjønte med en gang at her var det et eller flere dyr. Eller så hadde det vært noen dyr der like før vi kom. Jeg kikket meg rundt, men jeg så kun ekornspor og harespor i nysnøen. Jeg kunne ikke se noen dyr og tenkte at vi skulle gå litt til før vi snudde. 

Pia og Ebbie sprang rundt i full fart fortsatt og jeg begynte å bli litt engstelig for hvilket dyr som hadde vært der. Da jeg kom opp på en liten bakketopp, så jeg dem. Reinsdyr, en kjempestor flokk! De sto helt stille foran meg, omtrent som en vegg. De sto med ansiktene mot meg og jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. Pia og Ebbie sto mellom meg og flokken, på ganske lang avstand fra meg. Jeg bråsnudde, ropte ut super-innkallingslyden min to-tre ganger og tok beina fatt. Jeg sprang alt det jeg var god for. Da jeg snudde meg for å se hvordan det gikk med Pia og Ebbie, kom de i full fres mot meg og stoppet ikke før de sto helt nærme meg. Super-innkallingen handler bla. om at hundene skal komme helt inn til meg og ikke stoppe på noen meters avstand fra meg.

Jeg hadde ikke med meg noen belønning til dem (antageligvis første gang i historien), men jeg kastet vottene rundt meg og så lekte vi heftig med dem,  – lenge.

Jeg hørte ingen hover og dundrende bein, derfor regnet jeg med at flokken fortsatt sto stille. Vi gikk i motsatt retning en times tid og heldigvis møtte vi ikke på flere reinsdyr på turen.

En annen gang jeg brukte super-innkallingen min, var da vi gikk i samme området og det plutselig dukket opp noen mennesker bak oss. Det var i fjor vår, mens Fant også levde. Det er ytterst sjelden at jeg møter noen mennesker i Ljøtelende, faktisk. Pia og Ebbie var i fullt sprang mot dem, men brå-snudde og kom helt inn til meg da jeg brukte super-innkallingslyden. Fant klarte jeg å få stoppet før han fikk sprunget avgårde. Denne gangen hadde jeg med meg godbiter (tørka lever) og gjett om jeg var raus med å gi hundene disse godbitene. Vi fant også en pinne som vi leika med. Etter belønningen hadde hundene helt glemt menneskene som nå hadde gått forbi oss, fordi fokuset var på belønningen og meg.

DERFOR: tren super- innkalling så ofte som du kan. Hvis du ikke har gjort det, kan du heller ikke bli irritert på hunden din hvis den ikke kommer når du roper. Så enkelt er det egentlig!

NOEN ENKLE RÅD VEDR. INNKALLINGSTRENINGEN.

  • Lag deg en kjempefin innkallings-lyd, en som er lett for deg å bruke og som kan høres på lang avstand. Ikke bruk kommandoene som du benytter deg av på hverdags-innkallingen. Hold de kommandoene fra hverandre.
  • Vær konsekvent og belønn HVER GANG du trener super-innkalling.
  • Finn verdens beste belønning og ikke bruk denne i andre situasjoner. Belønningen skal være et «knapphetsgode» og må derfor ikke ligge fremme til fri benyttelse. Bytt belønning etter en tid, slik at det blir variasjon i belønningene.
  • Tren i situasjoner som du vet dere kommer opp i. Bruk langline for å ha kontroll på hunden din.
  • Tren på forskjellige plasser. Det er viktig.
  • Legg opp treningen slik at hunden har mulighet for å lykkes.
  • Øk vanskelighetsgraden på treningen litt etter litt. Husk at mestring gir selvtillit for hunden (og deg).
  • Når du trener og hunden ikke kommer på innkalling nr 3, må du gjøre det lettere for hunden. Tren mere på dette stadiet, før du øker vanskelighetsgraden på treningen. Ta på langline slik at du får kontroll.
  • Bruk god tid når du belønner (ikke bare gi en godbit, det holder ikke).
  • Ikke bruk sint stemme eller vær negativ når du trener innkalling. Innkalling skal bare gi gode følelser hos hunden din og motivere den til å komme helt inn til deg.
  • Hvis hunden kommer sakte mot deg, kan den ha reagert på din litt negative stemme. Den prøver derfor å dempe deg ved å gå sakte. Dette gjør hundene i en slik situasjon. Hunden er derfor ikke ulydig, og skal for guds skyld ikke bli «tatt» eller annet (f.eks. et sint kropp-språk fra deg), når den kommer inn til deg. Du har antageligvis trent for lite i situasjonen, hvis du føler at du må bli morsk fordi hunden din ikke kommer. Den viser ikke «fingeren» til deg, eller prøver å være sjef eller å klatre på rangstigen (jeg er ikke glad i det som står i den setningen, for en hund gjør ikke det). Tren mere!
  • Ikke «bruk opp» super-innkallingslyden din. Det gjør du når du ikke alltid belønner hunden etter at du har ropt på den. Hunden mister da forventningen og gleden den føler når den kommer helt inn til deg. Bruk heller hverdags-innkallingen i slike situasjoner.
  • Jobb ofte med super-innkallingen og slutt ALDRI ALDRI å belønne den!!

Jeg kunne ha skrevet mye mere, både om teori og praktisk innkallings-trening. Det får jeg heller spare til et innkallingskurs.

TREN INNKALLING, LEK SAMMEN OG HA DET MORSOMT UNDERVEIS.

Litt nytt fra meg

Det har vært vanskelige tider med hensyn til kurs i høst. Jeg har hatt et brudd og leddbåndsproblemer i foteblad/ankel og jeg har hatt «hyttekontor» pga. covid-19. Jeg er litt utsatt hvis jeg blir smittet og jeg er derfor så lite som mulig hjemme i Bærum. For øyeblikket er Bærum «rødt», som mange andre steder i Norge.

Jeg måtte til min store sorg la Ebbie få slippe i mai mnd., Hun var mett av dage og hadde en kropp som begynte å bli veldig skrøpelig.

Jeg velger å tro at hun er sammen med Fanterampen min nå, som døde forrige sommer. Å miste de to bestevennene mine, har vært tungt og vanskelig. Livet går allikevel videre og tanken på at jeg har fått vært sammen med dem i så mange år, gjør meg glad.

Alle som har mistet en av sine fir-beinte, vet at det tar tid å bearbeide sorgen og å komme seg videre. Heldigvis har jeg Pia, + ungenes hunder, cockeren Birk på 14 mnd. og staffen Mia på 2,5 år, å være sammen med også.

I og med at jeg ikke har holdt kurs i høst, har jeg hatt endel privattimer. Dette er veldig fine og nyttige timer, hvor jeg møter veldig mange flotte hundeeiere og hunder. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle sette opp et online-kurs (bla. i innkalling), men så langt er jeg ikke kommet. Kanskje gjør jeg det litt seinere.

Bare så det er sagt, å trene innkalling er skikkelig morsomt og selvsagt utrolig nyttig for hunden din å kunne.

Her inne vil jeg etterhvert skrive litt om tips til trening og annet som opptar meg vedr. hund og atferd.

Ikke glem at alle hunder ønsker å bruke hodene sine, unge som gamle. Det gjør dem glade og fornøyde og det smitter over på oss. Gå spor og tren søk, tren triks (for samarbeid, kontakt og for å bruke flere av kroppens muskler), tren lydighet (både hverdagslydighet og LP) + alt annet som gjør dere glade.

Mvh. Hilde.