Passeringstrening = forventning til eier.

Ved negativ atferd, er det viktig å snu forventningen bort fra det som er ubehagelig/skremmende for hunden, til at det skjer noe positivt hos eier.

Har du feks. en hund som er vanskelig å håndetere ved hundemøter/passering, må forventningen hos din hund, snus. Den andre hunden skal ikke bety: «yess, en annen hund, grrrr…. den skal bjeffes på, dras mot eller tas». Forventningen skal bli: «ja, endelig kommer det en annen hund mot oss, da skal mamsen og jeg ha det skikkelig morsomt». Det betyr altså at det skal skje noe morsomt/godt hos deg.

Belønningen må da være så god, at hunden virkelig finner det verdifullt å vende blikket bort fra den andre hunden, og mot deg og det du har å tilby (lek, goddis, det som hunden DIN liker). Derfor skal du som eier finne flere typer belønning som hunden din vil jobbe for, gradere disse, og bruke dem utifra den situasjonen dere er i.

Det krever endel trening + at avstanden må være stor nok, for at hunden skal klare å slippe taket i det som den er fokusert på. Hos noen kan avstanden være 5 meter, mens for andre hunder er det kanskje snakk om 50 meter. Øvelse gjør mester, også i hundetrening. Det er derfor viktig å tenke på hvor du går når du skal trene passeringstrening eller annet, slik at du har plass nok. 

Den aller beste belønningen skal ikke brukes opp på enkle situasjoner, men spares til der det er vanskeligst for hunden å jobbe. Jeg bruker frolic inne, pølser/ost osv ute blandt andre hunder, mens innetrening med andre hunder, krever mere lek og glede fra min side + kjøttkaker og rått kjøtt. 😉

Jeg har lært hundene mine (ihvertfall Pia og Fant) å leke, og det er noe de synes er innmari morsomt. Ebbie har elsket å leke fra hun kom til meg, og blir veldig tent og fokusert når jeg bruker lek som belønning. Lek gir også høyere intensitet på treningen og jeg får veldig god kontakt med hundene mine. Lekebelønning tar gjerne lengre tid, noe som hundene mine liker.

IMG_7544

TRENING, TRENING, TRENING!! Men det gir resultat, det kan jeg love. Fanterampen min er et godt eksempel på det. Fra å være kjemperedd for å passere syklister, hester, unger osv. er han blitt trygg og flink i de situasjonene. Når han møter dem nå, tar han kontakt med meg og går fint ved siden av meg. Det får han såklart en belønning for enda. Jeg har alltid med meg belønning i lomma på tur, for å belønne all positiv atferd. En vest, en hundeveske, en godbitpung er grei å ha, for da blir det ikke så grisete i lomma.

Ellers er det endel øvelser i tillegg som er viktige å trene på, for at passeringene skal foregå på en grei måte. De får jeg skrive litt om en annen gang.

Jeg har tanker om å holde et passeringskurs på Låplassen dette året, kombinert med å gå fint i bånd. Jeg får se om det er noe interresse for det.

Mvh. Hilde.

Fridag = hundedag!

Onsdag er fridagen min, og i dag skulle Birgitta og jeg på innendørstrening igjen. Jeg var litt trøtt og uoppmerksom da jeg reiste, og oppdaget plutselig at jeg hadde begynt å kjøre mot Drammen og ikke i retning Oslo. Da var det bare å finne et sted å snu og å komme seg avgårde til Lillestrøm.

Hundene hadde blitt lufta litt hjemme, men jeg lot Fant og Ebbie få en liten luftetur før vi skulle inn og trene. Fant venta så stille, tålmodig og rolig i bilen, mens jeg veksla på å trene med jentene.

Ebbie fikk første økt. Hun var ivrig og fokusert og krøyp sammen, som bare Ebbie kan. Etter at hun ble sterilisert for ca 3 mnd. siden, er Ebbie blitt den «gode, gamle, ivrige Ebbie» igjen. Det er bare utrolig morsomt å trene med henne om dagen. Jeg satt opp en liten rally-bane og vi gikk den et par-tre ganger. Vi trente også noen freestyle moment og et par LP-øvelser, før jeg byttet hund. Tia og Birgitta gikk også banen, og Tia var kjempeivrig og flink.

DSC_0079

DSC_0076

DSC_0083

DSC_0081

Pia fikk kjede seg en stund å stå og se på at Birgitta trente med jentene sine. Jeg satt med tekoppen min og holdt henne i bånd. Jeg ville ha litt frustrasjon i den lille kroppen, slik at hun formodentlig skulle få litt mere interresse for treningen vår. Jeg prøvde flere ganger å tilby henne goddis ved f.eks. kontakt, men hun sputta dem faktisk ut igjen. Pia er utrolig flott å se på, da! Mild, snill og god!

DSC_0085

Jeg venta henne derfor ut, helt til hun tok goddisen. Da sprang jeg avgårde i full fres og fikk henne med meg. NÅ ville hun trene. Vi trente på rally-banen som jeg hadde satt opp, «stå» med forstyrrelser, vi lekte litt med goddisen (jeg hadde glemt igjen alle lekene hjemme i dag) og vi trente litt «dekk-sitt-dekk-stå». Da Pia var som mest fokusert og ivrig, slutta vi og hun ble satt i bilen en stund. Hun trente med fokus og iver utenfor lokalet, det er altså hallen som demper henne. Da er det jo fint at vi reiser til hallen og trener da, slik at hun kan bli vandt til den. Hun er en raring, Pia`n min.

Ebbie fikk den siste økta. Vi gikk en ny liten rally-bane, vi trente litt freestyle og et par LP øvelser. I dag var hun fokusert og ivrig, glad og fornøyd. Herlige Ebbie!

DSC_0103

DSC_0094

dsc_0102.jpg

DSC_0095

Her «smyger» Ebbie seg sammen med meg inn i en vending.DSC_0099

Fanterampen og jeg gikk en tur etter treningen, og han koste seg og snuste som bare det. Bambi har løpetid nå og han gikk omtrent oppi hennes fotspor, fra turen hun hadde gått med Birgitta før treningen startet. Vi gikk og hilste på hestene, og Rampen sladret til meg, da han oppdaget dem. Han var ganske så tøff i dag. Da vi kom frem til hestene, gikk han helt inntil gjerde. Han sto helt stille da hestene kom fram til han og omtrent snuste på han, han bjeffa et par ganger og sparket fra med bakbeina («Tøffe-Tom»), før han snudde seg bort fra dem og kom til meg for å få en goddis. Jeg slapp båndet hans på turen i dag og kalte han inn noen ganger. Han kom som ei kule og fikk goddis, før han gikk videre. Han hører nok dårlig, lille vennen. Jeg ropte på han i samme stemmeleie som jeg roper på Pia og Ebbie, men da fikk jeg ingen reaksjon. Når jeg hevet stemma mi litt, reagerte han momentant og kom helt inn til meg. Det er kanskje ikke så rart med de hengeørene han har, men Fant er jo en seniorhund og både hørsel og syn begynner å bli redusert. Det er slike ting som vi må ta hensyn til, når vi får eldre hunder.

Etter å ha kommet hjem, slappet av og spist middag, satte jeg opp en rallybane med 9 skilt i hundehagen, og gikk den med hundene. De gikk banen to ganger hver med meg, med mye belønning og ros underveis. Den tredje gangen de gikk banen, ble de rost mere enn de fikk goddis som belønning, og den fjerde og siste gangen, gikk de banen kun med belønning til slutt. Alle var kjempeflinke, selv om jeg måtte repeter et par skilt med Fant og Pia. Særlig Fant er veldig ivrig og har nesten ikke tid til å vente på neste skilt, mens Pia ikke har lært skiltene godt nok. Det er jo min feil, for jeg har trent alt for lite med henne. Ebbie gikk banen som»bare det», og det er faktisk min belønning når vi trener, å gå banen med henne.

Jaktlek (med alle tre hundene etter hverandre i hagen), goddissøk og snurr, slalom, bukke, rygge ble dagens siste aktivitet på hundene. Nå er det kvelden og hundene har lagt seg i sofaene og senga i kjellerstua. Torsdag skal jentene på hundelufting med Sijle`s hundelufting, og Fant og jeg skal på en skitur i Maridalen. Det er noe av det lureste jeg har gjort på lenge, det at jentene er sammen med Berit på tur. Silje har permisjon nå, og Berit er vikaren hennes. Da kan Fant og jeg kose oss helt alene, uten at jeg har dårlig samvittighet for at jentene er alene hjemme. Jeg skal noen timer på arbeid etter skituren og Fant blir med som «ventehund» i bilen. Jeg regner med at Pia og Ebbie er både slitne og glade når Fant og jeg kommer hjem tordag ettermiddag.

Ellers har jeg endel privattimer nå, både i Hallingdal og i Bærum, og det liker jeg veldig godt. Du kan lese mere om timene HER.